No means NO.

 

Del 1: Tro på meg

Del 2: Trodde du på meg?


Jeg engasjerer meg veldig mye for voldtektsofre. Men det tok meg lang tid før jeg klarte å ordlegge og formulere meg om saken. Første gang jeg klarte å skrive en tekst om det ble resultatet slik. Det var viktig for meg å få ut mine meninger om dette temaet, og er glad for at jeg endelig klarte det – for framover skal jeg engasjere meg en del innenfor dette feltet.

Du har kanskje fått med deg dette:
Leger vil ha voldtekt som pensum i skolen

Jeg er helt enig!

Men før vi går bananas med både følelser og fornuft i forhold til denne saken, må man huske det at det er begrenset antall timer våre barn og unge har på skolen. Mer tid på et tema betyr mindre tid på et annet. Dette vil være en evigvarende balansegang vi må ta hensyn til, og som er viktig å ha i bakhodet.

Holdninger skaper politikk og politikk skaper holdninger, pleier jeg å si. Politikk skaper skolen og skolen skaper framtidens borgere. Det er mye skolen skal greie og vi må ruste skolen med de ressursene den trenger. For ikke bare skal de skape morgendagens kloke hoder, men også samfunnsborgere som skal ta vare på menneskene rundt seg.

Det er utrolig vondt å lese om alle voldtektsofrene. Jeg mener ikke at det første vi som samfunn skal gjøre er å stakkarsliggjøre voldtektsmannen (eller kvinnen) – men enkelte glipp i oppveksten er med på å produsere voldtekstmenn (og kvinner).

Barnevernet, politiet, skolehelsetjenesten er veldig bra og de må få mye mer av ressurser fra både staten og kommunen. Men disse kan bare gripe inn når en trussel først er inntreffet eller skaden allerede er skjedd. Derfor er det forebyggende arbeidet utrolig viktig, og jeg mener det er flere ting kommunen og eventuelt staten kan stille opp med.

1. Voldtekt inn i pensum

Selvfølgelig er dette viktig og riktig. Mange jenter (og gutter) har blandede følelser når voldtekten inntreffer.

For det første er man usikker på skyldfølelsen. «Var det kanskje min feil? Var det jeg som var dum nok til å la det skje?»

Det andre er skammen. Mange føler en skam, som igjen bidrar til å undertrykke følelsene.

Det tredje er avmakten. Dersom voldtekten skjer i nære relasjoner er det utrolig vanskelig for en å melde i fra til politiet. For da går det ikke bare utover voldtektsmannen (eller kvinnen) – men hele familien vil falle sammen.

Og det fjerde er «hva er vitsen?». Vil voldtektsmannen bli straffet? Vil politiet tro på meg? Vil det skje noe med situasjonen jeg er i?

Til syvende og sist handler dette om å skape selvtillit nok hos unge til å si ifra. Mer om voldtekt i skolen vil fjerne «tabu-merket». Mer om voldtekt i skolen vil skape debatt i klassene, og vil få flere til å reflektere over temaet. Det er viktig. Vi har alle et ansvar, og når man ser at unge nede i ungdomsskolealderen blir rammet på forskjellige måter av dette så sier det seg selv at dette må diskuteres – med elevene og ikke bare i fagmiljøene.

2. Grunnleggende holdninger

Både jenter og gutter må også gjøres obs på at det er ALDRI offerets feil. Og når et voldtektsoffer står fram skal man ikke stille spørsmål som: «hvor full var du?» og «hva hadde du på deg?» eller «hvor mye flørtet du?».

Jeg har skrevet det før og jeg skriver det igjen: Ingen som nyter en seksuell omgang 100 % vil i etterkant anklage sexpartneren for voldtekt. No, they won’t. Dette er viktige og riktige holdninger.

3. Feministisk selvforsvarskurs

Jeg mener feministisk selvforsvarskurs bør inn i gym-faget.

Sosialistisk ungdom har vært utrolig flinke på dette – jeg og min venninne Helen Ingrid Andreassen har også tidligere tatt kurset hos SU. Du kan lese mer her.

4. Bedre psykisk hjelp til de som begår voldtekt.

Jeg tror ikke på strengere straff for de som reproduserer problemene fra deres egne liv. Det skal ikke være et mål i seg selv å fylla opp alle norske fengsler. MEN, de som faller, de trenger hjelp for å reise seg opp igjen.

Når en voldtektsmann (eller kvinne) første begår dette, så trenger nettopp de hjelp for å ikke begå dette igjen.

Forebyggende tiltak er minst like viktig som de tiltakene som settes inn når hendelsene først inntreffer. Nei betyr nei – og det er vår jobb å sørge for at våre barn og unge er rusta med denne «nei’en».

Tagged , , , , .Bokmerk permalink.

En kommentar til No means NO.

  1. Elisabeth sier:

    Veldig bra skrevet, Kamzy, og jeg er så enig med deg! Dette er en debatt som er vanskelig, men den er allikevel så utrolig viktig! Og det er så viktig at vi ikke holder oss unna den bare fordi det er et vanskelig tema å snakke om.. Veldig enig med deg i det du sier om at forebyggende tiltak er viktig, de er nesten de viktigste tiltakene vi setter i gang mener jeg, for da forebygger vi at nettopp slike ting skal skje. Men når skaden har skjedd, er det også viktig at folk tror på offeret, og at man stiller «de rette spørsmålene» (selv om det er vanskelig både for hjelpeapparatet, og ikke minst offeret). Samtidig mener jeg det er viktig at alle involverte får hjelp, offeret for det han/hun har opplevd, men også overgriperen(voldteksmannen/-kvinnen). Sistnevnte trenger hjelp for å komme frem til hvorfor voldtekten skjedde, og jeg mener det kan være forebyggende i forhold til at hensikten med denne behandlingen bør være at dette ikke skejr igjen.
    Jeg heier på deg, Kamzy! Du er flink og modig, og vi trenger flere som deg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>