des, 2011

Alle fylkeslagene i Arbeiderpartiet og alle partiene er forskjellige. Vi har forskjellige behov, målsettinger og varierende tiltak for å oppnå disse målsettingene. I den forbindelse er inkludering en ganske viktig og komplisert tema – men dette ordet er blitt misforstått i veldig mange sammenhenger. For ikke å nevne relevansen dette har for Oslo Arbeiderpartis vedtak om at vi ønsker at det skal være mulig å forhåndskumulere flere enn ti. Shall we?

Inkludering handler om at alle mennesker ikke har samme utgangspunkt. Erkjenne at andre mennesker ikke har de samme forutsetningene som deg. Inkludering handler om å skape en lavest mulig terskel for deltakelse for alle sammen – for alle skal med. Alle som har lyst og vilje skal ha muligheten til å bygge seg opp til å bli en arbeiderpartikandidat på hvilken som helst valgliste. Vi skal danne et dansegulv som har rom for alle. Når alle er med, er vi som et parti representative. Når vi er representative – er vi også legitime. Her scorer vi veldig høyt, og vi taler på vegne av veldig mange.

Det dessverre veldig mange tror inkludering handler om er, for eksempel, en valgliste der man har en somalier, en tamil, en vegetarianer, en funksjonshemmet, en homo, en med rødt hår og fregner, en tenåring, en kulturperson… og slik kan man fortsette i det uendelige. Det er jo ikke dette inkludering handler om. Skap rom for at alle faktisk kan delta, uavhengig om folk er 20 eller 50, etnisk norsk eller norsk-somalisk, frogner-frue eller groruddøl – I just don’t care. Sørg for at alle som vil delta, kan delta. Da har du og ditt parti fått til inkludering i praksis.

Arbeiderpartiet er et parti som sannlig har fått til inkludering i praksis. Ikke for å skryte (og i hvert fall ikke fordi jeg representerer partiet) – men hvis det er et parti som både er store og samtidig representerer et mangfoldig medlemsmasse så er det jo oss. Det gjør oss representative og legitime. Derfor fikk Oslo Arbeiderparti rundt 103000 stemmer ved valget i år. Mange ulike mennesker ble valgt inn, og jeg er en del av en utrolig flott bystyregruppe som jeg er stolt av hver eneste dag.

Jeg skjønner at debatten om 15 eller 10 forhåndskumulerte kandidater vekker sterke følelser hos mange, og denne debatten er veldig viktig – men la oss ikke late som om det ene eller det andre er noe selvfølge for et mest mulig demokratisk valgsystem. Men den ene eller den andre retningen må vi gå, og i Oslo Arbeiderparti baner vi vei:

  1. Hvis det er slik at man mener kumuleringene (personstemmene) alene skal bestemme hvem som kommer inn i bystyre på vegne av et parti kan man jo like gjerne fjerne de ”topp ti”-forhåndskumulerte og bare kjøre på med direkte valg av både byrådsleder, ordfører og alle andre representanter. De fleste vil gå i mot dette nettopp fordi man vet hvor viktig det er med kvalifikasjoner og egenskaper i de sentrale posisjonene.
  2. De aller fleste som stemmer Oslo Arbeiderparti – de stemmer uten å kumulere noen kandidater. De stemmer rent basert på politikken og på generelt grunnlag helhetlig for en rekke dyktige kandidater på en bystyreliste. Summene av stemmene er tillit til arbeiderpartiet. Disse menneskene har også tillit til at vi nominerer fram kvalifiserte kandidater.
  3. De forhåndskumulerte på Oslo Arbeiderpartis liste kommer alltid helt garantert inn i bystyre. Det er Arbeiderpartiets jobb og sørge for at det helhetlige inntrykket man får av disse kandidatene er representativitet, legitimitet og til sist men ikke minst: dyktige politikere som kan fronte arbeiderpartiets politikk som hver eneste arbeiderparti-velger i Oslo har stemt for.
  4. Debatten om hvorvidt det såkalte ”innvandrerkuppet” har noe som helst og si for en vedtektsendring som hovedsakelig handler om å styrke og gi mer makt til partidemokratiet – sier hvor snevert syn veldig mange har.

Jeg ble ringt opp av veldig mange medier i etterkant av valget i høst og ble bedt om å kommentere hva jeg mener om at ”innvandrerne” er i flertall i Oslo Arbeiderpartis bystyregruppe. Det folk kanskje burde vite er at 5 av disse 11 er AUFere. 5 av 11 ble nominert av AUF i Oslo og har bakgrunn fra AUF. Vi ble ikke nominert av et etnisk lokallag – tvert i mot var det engasjementet i AUF som fikk oss fram ved nominasjonsprosessen høsten 2010. Det å sette oss alle i et bås og kalle det for ”innvandrerkupp”, og framstille alle vedtektsendringer som en direkte konsekvens av det såkalte ”innvandrerkuppet” er ren stigmatisering og kan ikke kalles for noe annet.

Utfordringer skal møtes med tiltak, ikke stigmatisering. Oslo Arbeiderparti ønsker å gi mer makt til partidemokratiet, derfor stemmer vi for å gi partiene muligheten til å øke antallet forhåndskumulerte fra 10 til 15 kandidater. Mer makt til partiorganisasjonen betyr mer makt til alle AUFere, alle eldre, alle de med flerkulturell bakgrunn, mer makt til deg uavhengig av om du er funksjonshemmet eller ikke, heterofil eller homofil, svart eller hvit. Når nesten en sjettedel av Oslos befolkning stemmer på Arbeiderpartiet er det bevis på tilliten de har til oss. I Oslo Arbeiderparti ønsker vi å gjøre oss denne tillit verdig. Folk flest stemmer for både politikken og politikerne. Det gjør vi også.

Khamshajiny Gunaratnam
Oslo Bystyrerepresentant, Arbeiderpartiet
Sentralstyremedlem, AUF

Et standardspørsmål jeg stiller alle AUFere jeg møter på ferskiskveldene jeg innleder på er: «Hvorfor meldte du deg inn i AUF? Hva fikk deg inn i akkurat denne politiske ungdomsorganisasjonen?»

Det finnes et hav av forskjellige svar – og dere skal vite at alle svar er riktige. Vi har de som kommer rett fra politikerfamilier, noen engasjerer seg i AUF på grunn av en politisk sak og noen ble bare tvunget med på et møte av en kompis eller en venninne. 

Vi har de som meldte seg inn i AUF som 14-åringer fordi de er enige i ideologien, noen fikk et lite spark i ræva etter 22/07/11 og andre synes bare det er «in» å være medlem i AUF og det kuleste i verden er å «check in» på AUF-kontoret på Facebook. Som sagt, mangfold. We love it.

And so should you. Men jeg synes det er rart at hver gang jeg stiller spørsmålet: «Hvorfor meldte du deg inn i AUF?» er det alltid noe som vegrer med å svare fordi de, for eksempel, meldte seg inn på grunn av «bare» det sosiale, fordi det var venn av en venn som tvang de med på et møte eller fordi de meldte seg inn først etter 22.juli. Jeg spør meg selv: Hvem har et problem med akkurat dette? Eller, hvem har et problem med disse personene?

Ingen. For vi er alle likeverdige politisk engasjerte mennesker. Vi er alle likeverdige AUFere. Mangfold i vår organisasjon skapes ikke bare ved at vi representerer mennesker fra ulike land, ulike kulturer, forskjellige seksuelle legninger, og så videre… Men også gjennom de forskjellige utgangspunktene vi har, for til syvende og sist er det en viktig fellesnevner som gjelder, og det er politikken. Politikken knytter oss sammen. Og alle i AUF bidrar jo politisk

All politikk basert på vår ideologi hører hjemme i AUF. Og helt ærlig: Det kan hende det var bestevenninna di som tvang deg inn i AUF eller det var du selv som følte et «kall» etter 22/7, men det alle vet «for sure» er at ingen forblir i en politisk organisasjon dersom man er uenige i ideologien og politikken. Og kjære kamerat, du er jo fortsatt med oss. 

Det er mange som melder seg inn i AUF fordi de sympatiserer med politikken vår, ikke fordi de synes synd på oss. Det er mange som er veldig sosiale i AUF, men de er også minst like ambisiøse i forhold til det politiske og det organisatoriske. Det ER mange i AUF, og ingen av oss er like – men vi er alle likeverdige AUFere. Vi er alle likeverdige politisk engasjerte mennesker. Vi alle bidrar politisk – på en eller annen måte. And I’m lovin’ it.