Gjesteblogger: Maren Ekrheim

Ego?

Livet handler om å leve, men gjøre gode valg. Passe på vennene sine og familien sin, men også være litt egoistisk og sette seg selv foran andre. Dette sliter jeg med iblandt, sette meg selv først.

Jeg har alltid vært en omsorgsfull person, jeg liker ikke å se andre ha det vondt. Mange av de nærmeste vennenne mine sliter, med mye. Alle av forskellige grunner. Jeg er der for dem og hjelper, de snakker til meg og jeg lytter. Dette høres kanskje ut som det kommer noe godt ut av det, men det gjør det ikke alltid. Ikke for meg.

Det å se en venn gråte er noe av det verste. Det å trøste en venn som gråter er et tegn på kjærlighet, men når denne som trøster blir ødelagt av alt dette, er vanskelig. Jeg vil ikke si at jeg sliter selv, for det er å overdrive ekstremt. Men det gjør vondt for meg å gå rundt å tenke på at jeg en dag aldri får se en venn igjen. Jeg er redd for den skyldfølelsen, hva gjorde jeg galt? Kunne jeg sagt noe? Gjort noe?

Når jeg åpner meg til andre venner om dette sier de at jeg bør bry meg mindre, for jeg blir så innvolvert. De har et poeng, det er ikke bra for meg. Men det å være en venn handler om å bli innvolvert, til å mase litt, for da viser man at man bryr seg. For det gjør jeg virkelig.

Venner er noe av det beste som finnes, ekte venner er der til den siste stund. Ekte venner kan du le og gråte med.

Ekte venner har alltid vært der, de falske kommer når det passer dem selv. Når de trenger noe.

Jeg har ubetinget kjærlighet. Ekte vennskap har ingen fasit. Bare kjærlighet.

Maren Ekrheim

Tagged , .Bokmerk permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>