22.juli

Jenta med det norske flagget

Jeg kjente en gang en jente. En veldig ung og vakker jente som var et forbilde for meg. Av mange grunner ble jeg imponert av henne hver dag. Å når jeg ser tilbake på det, skulle jeg ønske jeg sa det oftere til henne. Slike hverdagshelter blir aldri nevnt.

Når jeg var 16 år startet jeg å engasjere meg politisk. Kort tid etter introduserte min far meg for en jente som hadde kommet til Norge fra Irak sammen med sin mor og bror. Allerede hadde faren hennes bodd i Norge i sånn ca. 2 år.

På kort tid ble vi gode venner, og det tok ikke lang tid før vi kunne snakke på norsk sammen. Hun lærte seg et nytt språk på rekordtid. Noe som var helt ufattelig å forstå. Jeg kunne ikke sette meg inn i hennes situasjon. Tenk om jeg hadde reist til Irak og måtte tilpasse meg en helt annen kultur så fort.

Det var alltid viktig for henne å lære seg norsk, slik at hun kunne begynne på videregående sammen med andre ungdom. Ofte snakket hun om hvor mye hun gledet seg til det. Høsten 2011 skulle hun endelig begynne på videregående.

Tidligere i sommer var jeg hjemme hos henne på besøk. Jeg var overrasket over å se et norsk flagg i vinduet til familien hennes. For hvem har vel egentlig det i sine hjem. I vært fall ikke meg.

Rafal Mohammed Jamil

Denne jentas navn var Rafal Mohammed Jamil. Hun mistet sitt liv på Utøya den 22. Juli. Jeg kjente en gang denne nydelige personen. Jenta med det norske flagget i vinduet.

Rett før vi reiste til Utøya fortalte jeg henne om vaffel teltet som var min favorittplass på Utøya. Jeg spurte dumt om hun hadde spist vafler før. Hun begynte bare å le av meg og svarte: ”Hvem har ikke det?”. Vafler var jo noe av det beste hun visste.

Hun var alt det jeg ikke hadde hørt om. La meg understreke sterkt ordet ikke. Hun var ikke en snylter. Hun var ikke en som sto på sidelinjen. For det er vel forstålig at folk bare ønsker å skape en fremtid for seg selv og dem de er glad i. Den takknemmeligheten hun viste landet vårt. Hun var så glad for å kunne gå på skole og skape seg selv en trygg fremtid.

Det er viktig å huske at det finnes mennesker som kommer til landet med gode hensikter. Jeg lurer på hvordan det er å komme fra et land fult av krig og fattigdom, å så bli anklaget for å være en byrde for samfunnet. Jeg angriper ingen med denne påstanden. Det er bare en påminnelse om at vi skal tenke oss om før vi snakker. Jeg tror ikke alle i Norge har stereotypiske tanker om innvandrere og asylsøker. Men med tanken på hva slags uttalelser som vi opplever av politikere og media, så er det viktig å nevne hverdagsheltene. Det er viktig å huske de som vi ikke snakker om. De som vil ta del i vårt samfunn.

Før så jeg på det norske flagget som bare et symbol for hvor jeg kommer fra. Nå har det en helt annen betydning. Vårt norske flagg er et symbol på kjærlighet og takknemmelighet. Det er det familien til Rafal forbinder med det flagget. De er så glade for å få en sjanse i dette landet.

Så lenge jeg lever vil dette ha en betydning for meg. Vi skal alltid ha planen om å forbedre oss, men samtidig som innvandring og inkluderingsdebatten kjøres. Så skal jeg delta og minne folk på at en gang kjente jeg en jente med et norsk flagg i vinduet sitt. Rafal Mohammed Jamil var alt jeg ikke hadde hørt om i media. Å hun vil alltid være min flamme for engasjement så lenge jeg lever.

Frida Ripland Moberg
Styremedlem, AUF i Rogaland