Riksmål

La oss gjøre sidemål til en fryd!

Sidemålsordningen fungerer ikke som den skal. Mange elever får aldri en reell sjanse til å lære sidemålet sitt skikkelig. Da er det ikke rart at de blir frustrert. Det er på tide å gi sidemålsopplæringen en real oppussing.

Noen vil mene at den enkleste løsningen er å gjøre sidemålet valgfritt. Det høres jo lettvint og greit ut, men problemet er nettopp det – at det er litt for lettvint. For det er verdifullt å være skrivefør i begge de samfunnsbærende skriftspråkene våre. Ikke bare fordi ferdigheter i nynorsk og bokmål (som har vært likestilte, offisielle skriftspråk i Norge siden 1885) hører til den allmennkunnskapen vi bør ha om bakgrunnen og samfunnet vårt. Men også fordi det åpner mange flere muligheter for hver enkelt. Skal du kunne velge fritt hvor i landet du vil bo og hva du vil arbeide med resten av livet, så må du kunne både bokmål og nynorsk.

Jeg kunne greid ut i det vide og det brede om alle andre gode grunner til å lære sidemål, som kognitiv stimulans, bedre forutsetninger for å lære flere språk, større forståelse for «uvante» norske dialekter (jeg kjenner faktisk folk som må knote for å bli forstått når de ringes opp av statistikkbyrå og telefonselgere fra sentraløstlandet!), og så videre, men jeg skal la det ligge akkurat nå. Viktigere enn «for eller mot»-diskusjonen, er nemlig diskusjonen om hvordan vi gjør sidemålet til en fryd. For valgfritt eller ikke: Vi må kunne forvente at opplæringen holder en viss standard.

Problemet i dag er at norske skoleelever ikke får en rimelig sjanse til å lære sidemålet – som de får karakterer og kanskje også eksamen i. Dette fører igjen til at mange får et anstrengt forhold til sidemålet sitt. Det er flere grunner til at det er slik:

Sidemålsopplæringen begynner altfor sent. De fleste begynner å lære sidemålet sitt i 9. klasse. Det er ikke akkurat god timing. Når ungdommene er 14-15 år gamle, er både skolemotivasjonen og språklæringsevnen på full fart nedover. Samtidig begynner hormonene å koke. Det er en dårlig kombinasjon, for å si det forsiktig.

Opplæringen er «isolert». Særlig elever med bokmål som hovedmål opplever ofte at den eneste plassen de bruker nynorsk, er i sidemålstimene. Samtidig vet vi at elever flest får veldig få sidemålstimer – de aller fleste fra 0,5 til 1 time i uken. I løpet av 9. og 10. klasse til sammen tilsvarer det én til to vanlige arbeidsuker – og etter det forventes det at elevene behersker sidemålet godt. Er det rart folk blir frustrert?

Kvaliteten på opplæringen er for dårlig. Dette henger blant annet sammen med tidspresset. Med så lite tid til å lære sidemålet, reduseres mye av undervisningen til krampaktig grammatikkpugging. Dermed blir sidemålsopplæring – for å si det rett ut – drittkjedelig.

Dette kan bare ikke feies under teppet. Det må repareres. Jeg har noen ideer:

1. Start sidemålsopplæringen på barneskolen, slik at elevene kan bli kjent med sidemålet sitt før hormonene begynner å koke, før språklæringsevnen begynner å skrumpe, før de rekker å bygge seg opp negative holdninger. Og slik at de kan få god tid til å lære seg sidemålet sitt skikkelig før eksamen kommer.

2. Ta i bruk sidemålet som arbeids- og undervisningsspråk i andre fag enn norsk, slik at elevene kan lære gjennom praktisk bruk. Dette har også vært utprøvd med oppløftende resultater på Holmlia i Oslo og Vågsbygd i Kristiansand.

3. Legg bedre til rette for lærerne. Mange norsklærere blir uteksaminert uten noensinne å ha lært  hvordan de kan lære bort sidemål på hensiktsmessig maner. Når timetallet i tillegg er så lite, er det ikke til å undres over at metodevariasjonen i sidemålsundervisningen er meget magrere enn for eksempel i hovedmålsundervisningen.

Både Norsk Målungdom (som jeg representerer) og AUF (som Kamzy representerer) er tilhengere av obligatorisk sidemålsopplæring – men ingen av oss er tilhengere av dårlig og dysfunksjonell sidemålsopplæring! Vi vil ha en ordning som gjør at elevene lærer seg både bokmål og nynorsk skikkelig, uten å få vonde følelser knyttet til det ene eller det andre språket. Vi vil, kort fortalt, ha en sidemålsordning som fungerer, slik at det å lære sidemål blir en fryd. Det har både språkene våre og elevene fortjent!

Denne sidemålsversjonen har jeg oversatt fra nynorsk, etter forslag fra Kamzy, for å vise hvordan ferdigheter i både nynorsk og bokmål kan være nyttig når man skal prøve å nå ut til folk. Derfor kan du trykke her for å lese gjesteblogginnlegget mitt på nynorsk. :)

Vebjørn Sture